Om å være igang med noe.

De siste ukene har jeg hatt følelsen av at vi ikke driver med noe Flink og jeg. Vi har liksom holdt på med å flikke på de samme øvelsene, og helt ærlig så har det ikke blitt så mye bedre. Stå under marsj er fremdeles crappy, avstanden er lunefull på avstand og hun faller fremdeles ut ved forstyrrelser. Ikke særlig motiverende verken for meg eller Flink!

Men så slo det meg idag, at egentlig så kan hun ganske mye 🙂 og hun kan mye mer idag enn det hun kunne for en måned siden. Vi har begynt på ruta og neseprøven, riktignok idag – så det er jo veldig ferskvare, hun har begynt å forstå stå-momentet i avstanden. Hun kan flatdekk, hun kan sitte bamse og stå på to og stable skåler. Hun an musematte og tidvis plukke apporten fra riktig side. Og vi har begynt med fellessitt. Det er jo ganske bra utrettet på en måneds tid, så jeg skjønner ikke hva jeg sutrer for 😛

 

Flinkis fyller år!

Hjelpe og trøste som tida flyr, i dag er lille Elle Ville allerede blitt ett år. Og jeg holdt nesten på å glemme det ut Det føles som den lille har vært her bestandig. 

Dagen har vi feiret med måte, en liten strandtur og ellers mye sløving. I morgen derimot skal vi trene masse og spise kake, sånn at vi blir klare til konkurransen neste helg. Særlig kakespisingen blir viktig da 🙂 

 

Om å vaske ørene sine…Flink har ordet

Matmor mener jeg må vaske ørene mine. De er fulle av gjørme og sand, og så klør de litt, slik at jeg får floker i pelsen bak ørene mine. Jeg er ikke alltid enig når hun kommer med den bomullsdotten og fikler rundt nedi der, men hun sier jeg har meg selv og takke. Hvis jeg hadde oppført meg litt mer frøkenaktig på tur og ikke laget plogfurer i bakken med nesa, så hadde nok ørene vært renere også. Det er mulig hun har rett, hva vet vel jeg. 

Siden jeg har så møkkete ører er det vanskelig å høre hva hun prater om noen ganger. For eksenpel når vi er på tur sammen og jeg stikker avgårde på en liten fuglejaktavstikker, da påstår den matmora at hun har ropt flere ganger. Det vet vel ikke jeg noe om, jeg har jo så møkkete ører atte. 

I dag tok jeg den saken i egne hender og hoppet uti Vannassen, da var det også galt.. Selv om ørene ble rene og endene kom seg unna. Da var det galt at jeg ble våt, bare fordi det var minusgrader, snødde og jeg skulle ligge lenge og vente i bilen. Som om det var min feil at hun hadde glemt å pakke med vinterkåpen min.

Jeg greide meg fint da! Det var ikke den manglende vinterkåpa som gjorde at vi ikke fikk sånn fin premie på den konkurransen vi var på, det var nok fordi jeg gjorde mest av det jeg kunne best – nemlig hoppe og danse, og ikke så mye av det matmor pratet om. Nyvaska ører til tross. Jaja, det kommer vel nye sjanser. 

 

No more baby talk

Det er så mange som bruker de siste dagene av året til å oppsummere året som har vært, sånn hundemessig så begynte 2013 veldig bra. Så hadde det ett litt slitsomt midtstykke, og så tok det seg opp mot slutten. Så sier vi ikke så mye mer om det :p Siden i sommer har jeg tenkt at «jaja, hun er bare en valp, det haster ikke…» Og det er jo sant, men nå nærmer vi oss jo veldig et nytt år, og jeg hadde jo tenkt at frk. Kaos skulle debutere i både det ene og det andre denne sesongen, så nå er det bare å brette opp ermene og sette igang. No more baby talk. 

Flink vokser oggror. Nå er hun ti måneder.. Fremdeles ligner hun mer på et utalls raser enn sin egen, jeg har gitt opp alt håp :p Vi har trent litt, men lagt mye vekt på å være valp + at jeg hadde litt behov for å nullstille meg fra å ha en voksen hund til å ha valp igjen. Men anyhow: I lydigheten har hun fått på plass litt grunnleggende, en forståelse for sitt, dekk og stå, og en varierende forståelse for bliiiiii… apporteringen går (foreløpig) av seg selv, og fri ved foten er jeg fornøyd med. å arbeide på avstand, og ha en relasjon til objekter som musematte, rute, hinder… Er veldig, veldig vanskelig. Og det har jeg ikke tatt nok tak i heller, bare utsatt -noe som sjeldent løser problemer. 

I skogen så har vi begynt på rundering, der er hun jo hektisk og syns det er gøy. Til å begynne med så fikk hun gå endel overværssøk, nå har jeg prøvd å lage litt mer system i det,men det er vanskelig for frøken Flink å se nytten i å løpe rett fram…. men etter endel prøving og feiling fant vi ( eller helst mine eminente treningskamerater da) en metode som tente henne litt og de siste gangene har hun løpt rimelig rette og fine slag, og har virket litt på. Så det løser seg nok. 

Vi har begynt med felt og, det begynte bra. Men så hadde vi en liten pause når jeg var i praksis fordi jeg ikke rakk hjem mens det var lyst. Og nå har vi tatt det opp igjen, og nå sliter hun litt med å huske hva hun leter etter… Hun girer seg så sykt opp på søket at hun ikke apporterer når hun finner.. Jeg har jobbet litt med apport i skogen da, og har tenkt å stramme inn litt på hvor mye bajas hun får løpe på tur, for det er ikke sikkert at hun trenger å få løpe løs i to timer uten at jeg krever kontakt en eneste gang gitt…. Shame on me.. 

Spor har jeg ventet med, ville at runderingen skulle være igang først. Men nå har jeg så abstinenser at det nok ikke er lenge før jeg detter igang så vidt det er…. 

Hvis jeg ser at fellesdekken faller på plass, så starter vi klasse en like over nyttår. Det blir spennende :p Så håper jeg å starte i D før sommeren, og bli ferdig med MH, slik at hun kan gå i C til høsten når hub er fylt atten måneder. Hun er en kjempefin hund å jobbe med, har så mye motor og er så kjapp og lettlært at det er bare jeg som må vende meg til at hun ikke er baby lengre… 

 

 

Småprat

Ferien er over, og hverdagen begynner å trenge seg på. Skolen har begynt, det er full fres på jobb og det trenes litt smått om senn med bikkjedyra. Det har dog vært usedvanlig pent vær de siste ukene, så vi har brukt masse tid i strandkanten (ikke alle har holdt seg i kanten forøvrig, Flink er halvt oter)

Flink har fått noen økter med overværsøk og har fått øynene opp for å finne figuranter i skogen! Det er stas, og de har godis og tennisball… Hun er veldig søt når hun får dem i nesa, og fosøker løpe litt fortere enn bena egentlig bærer henne. de første gangene skjønte hun ikke helt at t var folka som var stas, hun bare jobbet videre. Men nå er hun med. Jeg har også forsøkt å introdusere melding for henne, på banen da og Ikke i skogen, men det skjønner hun lite av. 

Når det kommer til lydighet, så trodde jeg lenge at hun ikke kom til å lære noe noen gang. Hun var veldig fokusert virrete! Veldig interessert og ivrig, men all over the place.. Men det har løsnet litt, og nå er vi litt igang med flere øvelser. 

salza trener jo også litt, mest for kosen tror jeg. Er litt usikker på hva vi vil egentlig, og det sammen med at hun begynner bli temmelig sårbeint gjør at det ikke blir særlig struktur på det :p Vi får se! Kanskje hun har rett på avtalefestet pensjon? 

Det som er superkoselig er at hun og Flink virkelig har funnet tonen, de kan godt sove helt inntil hverandre, og noen ganger gidder Salza til og med å leke litt med Flink.. Det skjedde aldri med Fasit! Dessuten har Salza lært å stupe av Flinkis, det er nemlig en dyd og nødvendighet å kaste seg uti vannet dersom det skal finnes en promilles sjanse for å få fatt i leken før Flink er der -hun er jo som tidligere nevnt halvt oter! 

 

 

travle tider..

Kua glemmer at hun har vært kalv, sier mammaen min hele tiden. Og en ting er sikkert: Man glemmer åssen det er å ha valp mellom hver gang man har det -og godt er det, ellers hadde nok tamhunden gått en dyster framtid i møte…

Flink har tidvis bytta navn, til «Nei, nei, nei» eller «Slipp» Men det er jo når hun gjør bare moderat ulovlige ting man rekker å snakke til henne, for når det er på vei til å gå skikkelig galt, da rekker man jo ikke sånne bagateller.

Som her en dag da pappa kom inn og lurte på hvem som laget mat -det gjorde Flink… Hun har prøvd å få tak i noe på komfyren, og vært bortpå en bryter og skrudd på… Oppå platen lå en gryteklut.

Eller i går, når jeg satt på trappen i en hagestol, og en-to-tre sa det, så hoppet Flink opp i fanget og videre opp på gjerdet der hun spankulerte avgårde. Litt for høyt å hoppe ned på den ene siden, så da må man jo bare holde pusten og håpe at hun velger riktig side å komme ned på. Det gjorde hun!

Eller i dag, når hun kom løpende i hundreognitti inn på stua, og griper i forbifarten med seg nåleputen som står på bordet… ja, med masse nåler i ja..

Og så må man jo bare glede seg over at crocs ikke er så dyrt i innkjøp når man trenger nye, og at de forsåvidt kan brukes lenge etter at de tilsynelatende er oppspist, og at «Den som frykter ulven» ikke er Karin Fossums beste bok…..

Godt er det at hun er søt! Og at hun av og til kommer krypende og legger seg på magen din og sukker søtt og sover lenge 🙂 Og at hun er morsom å ha med på tur, og at hun herjer i fjøresteinene til hun må taues hjem omtrent, og at hun etter hvert begynner å forstå konseptet med «trening» og har fått seg et lite antall adferder å tilby i tide og utide.

Så vi holder ut en stund til, med valpetid, og tenker at vi kommer til å savne det noe innmari når hun bare er blitt voksen.

 

Det er sommer, det er sol og det er søndag…. nesten

Flink venter på innsjekkingen, det tar hun jo pent..

Vi er på sommerferie 😀 Vi dro til verdens vakreste sommerøy i går, eller det ble nesten i dag -for flyet ble så forsinka at vi ikke var framme før i firetida i natt. På forhånd var jeg skrekkelig bekymra for hvordan Flink skulle like hele den reiseopplevelsen, det er alltid så spennende og nervepirrende når de skal fly første gang, men det tok hun på strak pote så og si.

Vi skal være på Runde i to uker, akkurat i dag har ikke øyen vist seg fra sin beste side. Det har vært tolv små grader og så mye tåke at vi nesten ikke ser ut gjennom vinduene.. Men håper på bedre tider, Flink og Salza har vært i fjøra og badet og herjet litt, sånn at de er fulle av sand, tang og tare. De har rett og slett fått sommerlooken.

Jeg har endelig fått tatt noen bilder av valpen også, så slik ser hun altså ut:

Salza og Flink på tur i Sørmarka, en av de dagene det var like grått der som på sommerøya!

 

Flink bisk!

Flink har vært her i knappe to (hektiske) uker! Hun er ganske laid back og tar livet på strak arm. Hun har vært med på jobb, ligger mye i bilen men får være med og hilse på små og store innimellom, litt usikker første dagen men nå elsker hun barnehagen i overkant mye :p
Hun har vasset og svømt endel. Hun har stor vannpasjon, men lite vannvett -så jeg tipper hun trenger en redningsvest så hun ikke gjør noe dumt!
Hun har hilst på endel hunder, og bortsett fra at hun blevtemmelig skremt av Peik, så har det gått fint. Hun er litt forsiktig til å begynne med, men blir fort husvarm. I dag tok vi oss en snartur innom hundejordet og møtte en trivelig liten goldenvalp 🙂 De storkoste seg!

Ellers har vi vært endel på stranda og løpt, og har vært på en «brukstrening» der Flink fikk leke litt med de kommende figurantene.. Ellers jobber vi mest med å kose oss i skogen og å lære hva vi heter så det blir enklere å få fatt på kaoset igjen.. Vi leker masse også, og legger inn litt søk etter gjenstand innimellom. Foreløpig elsker hun å komme og levere alt hun finner, er skikkelig praktisk. Alt skal presses inn i hånda mi, helt uten at jeg har gjort noe for det!

Inne begynner det også å ordne seg, etterhvert skjønner hun mer og mer av at noen møbler er det ok å gå i, mens bord, hyller og tørkestativet er mindre egnet. Og at det generelt er ulurt å legge seg oppå Salza.

Og apropos Salza, hun kjeder seg litt. Det blir jo fort slik at alle turer er tilpasset babyend fart og funksjonsnivå. Men nå er det bare fire små dager igjen til ferien, og da blir det nok bedre tider for de litt eldre firbente.. Om ikke Flink har skjønt det enda, så har i alle fall Salza oppdaget muligheten for godis hver gang jeg står i skogen og gauler «komme, komme, komme da Flink »

 

FaQ

Har du fått ny hund Linda?
Ja, det har jeg. Ei lita springertispe på fem måneder.

Hva heter hun?
På ekte heter hun Fantin’s Daddys darling, men sånn i det daglige kaller vi henne Flink, i håp om at hun blir det etterhvert.

Hun ligner ikke særlig på Fasit, gjør hun vel?
Nei, det gjør hun ikke. Hun er en jaktspringer,så hun kommer til å bli mye mindre enn han, og ha mye mindre pels. Plussen del andre detaljer som bare spanielfolk vil legge merke til. Det er ikke så nøye – det er jo viktigere å være vakker på innsiden og ikke på utsiden pleier mindre vakre mennesker hevde :p

Hvorfor kjøpte du jaktspringer og ikke en dual purpose?
Først og fremst fordi jeg er nysgjerrig, jeg vurderte working sist også, da ble det Fasit. Denne gang vil jeg se om working er sånn jeg tror og håper. Det betyr ikke atjeg mener de mer tradisjonelle springerne er «ubrukelige», jeg tror det finnes mange mange flotte utgaver av dem! Et annet poeng er at f or meg, nå, hadde det vært alt for tidlig med en ny springervalp som hadde vært klin lik Fasit. Jeg hadde ikke orket. Et alternativ til jaktspringer nå var faktisk en helt annen rase.

Er hun et impulskjøp?
Ja, nei, kanskje.

Anbefaler du andre å kjøpe hund på impuls?
Nei.

Hvorfor har du ikke kjøpt deg en border collie?

Jeg tror border collie hadde vært det klart mest fornuftige rasevalget til mitt bruk. I tillegg til schäfer og kelpie som jeg forsåvidt liker bedre. Når det er sagt skal man leve med hunden 24 timer i døgnet i mange, mange år, og i hverdagen hadde jeg ikke vært fornøyd med å ha en bc, eller en annen gjeterhund. Jeg liker spaniel, med alle dens mangler og alle dens fordeler. Ingenting gjør meg så irritert som når folk går ut ifra at jeg har «bomma» på rasevalget mitt. Jeg vet hva jeg gjør.

Savner du ikke Fasit lengre, siden du alt har kjøpt ny hund?
For et teit spørsmål! Selvfølgelig gjør jeg det. Samtidig så vet jeg jo at jeg kommer til å ha to hunder. Og rent praktisk i forhold til jobb og skole er det enklest med valp om sommeren, så det hadde enten blitt nå eller neste år. Og ingen er tjent med å sitte å gnage på det som er skjedd.

Hva skjedde egentlig med Fasit?
Ring, så får du vite det hvis jeg mener at det er nødvendig. Eller spør noen som vet.. Jeg blir lei og trist av å fortelle om og om og om igjen til folk som kun er nysgjerrige og som kun er en perifer del av vår omgangskrets. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at folk lurer, men jeg må gjenoppleve hele greia HVER gang noen spør. Det er slitsomt for meg, og akkurat nå tar jeg mer hensyn til meg enn til nysgjerrige deg.

Kommer det ikke bilde av Flink?
Tydeligvis ikke, hun er bare rolig når hun sover. Og da sover hun oppå meg, så det finnes bare noen få utydelige bilder av valp i bevegelse -eller av valp på toppen av meg :p kanskje etterhvert…

Hva skal Flink bli når hun blir stor?
Først og fremst NBF hund, både spor og rundering. Og så blir det vel litt lydighet og.

 

På tide og ta farvel.

Dette er ingen sulten hund.

Verdens beste Fasit, min lille springle, rakk bare å bli tre år gammel.

Jeg savner han sånn. Jeg savner å bli vekket så entusiastisk om morgenen av en Fasit som var så glad for å få stå opp. Jeg savner å bli løpt overende på tur. Jeg savner at noen kommer og maser på meg når jeg sitter i sofaen og leser. Jeg savner å sovne med tjue kilo uflyttelig springer tvinnet rundt bena mine – faktisk!

Og så savner jeg alt vi ikke fikk gjort. En ny sommerferie foreksempel. Eller å lære forskjellen på å spille død og rulle rundt. Og alt jeg bare skulle ha gjort for aller siste gang.